Ormen Lange og Storegga-skredet
Ormen Lange-feltet ligger i raskanten av det enorme Storeggaskredet som gikk for ca 8200 år siden. På oppdrag for Norsk Hydro, som hadde operatøransvaret for OrmenLange-utbyggingen, bidro NGI aktivt i vurderingene av området, for å forsikre at det ikke vil gå flere slike gigantskred.
Ormen Lange er Norges nest største gassfelt etter Troll, og ligger i kanten av et av verdens største undersjøiske skred. For ca 8200 år siden raste enorme mengder med stein, sand, leire og grus ut fra kanten av den norske kontinentalsokkelen ved Storegga. Bakkanten av raset er ca 300 kilometer lang, og deler av skredmassene raste hele 800 kilometer utover i dyphavet.
Skredet førte blant annet til at steinalderbosettingene på Vestlandet ble knust av en 10-15 meter høy flodbølge, og det er funnet merker høyt oppe på land i Skottland og på Færøyene. Konsekvensene av et nytt slikt skred mot gassrørledninger eller produksjonsutstyr på havbunnen ville blitt katastrofale.
Oversiktskart som viser utbredelsen av Storeggaskredet ut i Norskehavet og plasseringen av Ormen Lange-feltet.
Utbyggingsoperatøren Norsk Hydro satte derfor i gang et større prosjekt for å vurdere skredfaren i området, og for å finne ut hva som hadde utløst Storegga-skredet. Før feltet kunne bygges ut, måtte det fastslås at faren for nye skred var minimal, og at en utbygging ikke ville øke skredfaren. Det måtte også utvikles gode løsninger for design og installasjon av konstruksjoner og rørledninger som skulle plasseres på en den svært ujevne sjøbunnen som Storegga-skredet etterlot.
Resultat fra numerisk simulering av tsunamien som ble generert av det voldsomme skredet.
Omfattende undersøkelser
Grundige seismiske og geotekniske undersøkelser ble gjort i perioden fra 1999 helt fram til 2006. Sonderinger og mer enn 200 meter lange boringer på havdyp mellom 250 og 1600 meter ble utført. NGI utviklet også en helt ny type poretrykksmålere som kunne plasseres nede i borehullene opptil 1100 meter under havoverflaten for registrering av poretrykket i sedimentene. NGI undersøkte boreprøvene og vurderte resultatene fra alle grunnundersøkelsene. I tillegg hadde NGI flere oppdrag i forbindelse med å planlegge hvordan gassrørledningene skulle plasseres på den meget ujevne havbunne og krysse raskantene.
Årsaken til Storegga-skredet
Forklaringen til Storeggaskredet ligger i forståelsen av den siste istiden, som gikk mot slutten for ca 10 000 år siden. Da istiden var på sitt maksimale var det generelle havnivået 120-130 meter under det vi kjenner i dag. Da isen begynte å smelte for 18 000 år siden gravde den ut enorme mengder stein, sand, leire og grus fra store deler av det indre av Skandinavia. Dette ble ført med breene og lagt igjen som en gigantisk morene på den såkalte Nordsjøvifta.
Sedimentasjonen skjedde veldig fort over og store områder, og vannet i sedimentene klarte ikke drenere ut. Dermed økte poretrykket i sedimentene langt over det hydrostatiske trykket, etter hvert som vekten av overliggende materiale vokste. Høye poreovertrykk fører til mindre kontakt mellom kornene av fast stoff i morenematerialet, og materialet får dermed mindre styrke. Kombinasjonen av høye poretrykk, lav skjærstyrke og hellende terreng var til slutt nok til å utløse det gigantiske skredet. Det kan hende at Storegga-skredet ble utløst av et jordskjelv, men dette området var blitt så ustabilt at det kunne gå skred uten slik ytre påvirkning.
Da Storegga-området til sist raste ut, tok det med seg morenemateriale som var blitt oppsamlet gjennom flere istider. Det er funnet seks-sju forskjellige glideflater i skredet. Den nederste glideflaten ligger helt nederst i skredområdet, og derfra arbeidet skredet seg bakover mens det "hoppet" opp til stadig nye glideflater. Skredet er opptil 700 meter dypt, så det var enorme mengder masse som ble satt i bevegelse. Alt dette skjedde sannsynligvis i løpet av noen timer eller maksimalt et par dager.
Ormen Lange feltet ble oppdaget i 1997. Torsdag 13. september 2007 startet gassproduksjonen på Ormen Lange, med ilandføring via rørledning til prosessanlegget på Aukra. Undersøkelsene av Storegga-skredet har i ettertid vært viktige også mange andre steder i verden. Mange oljeselskap har bedt NGI om å undersøke faren for undersjøiske skred og andre geohazards også på andre kontinentalsokler.
