Sammen om å bygge og bo med kvikkleire

SAFERCLAY er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, der formålet er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som vi trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.

– Kvikkleireskred utgjør en betydelig risiko for menneskeliv, infrastruktur, økosystemer og biologisk mangfold. Vi trenger en tilpasset og mer bærekraftig tilnærming til hvordan vi kan håndtere skredrisiko for å bygge og bo i områder med kvikkleire, inkludert anbefalinger for samfunnssikkerhet og økologisk sikkerhet, sier Jean-Sébastien L'Heureux ved NGI – Norges Geotekniske Institutt.

Vi har snakket med representanter fra tre av prosjektets til sammen tolv partnere og fått deres perspektiver på kvikkleire.

– Kvikkleire er noe vi lever av og med

Bjørn Kristoffer Dolva er geotekniker og har jobbet i Statens vegvesen siden 1985. Han forklarer at de støter på kvikkleire rett som det er – når de planlegger utbygging av ny vei og i den daglige driften av veisystemet.

– Kvikkleire er noe vi lever av og med i Statens vegvesen, sier Dolva.

Sammen med fire andre, skal han lede en av arbeidspakkene.

– Vi skal kommunisere risiko knyttet til kvikkleire og undersøke hvordan dette oppleves i dag, for å unngå misforståelser og forklare ting enklere. Som forhåpentligvis vil bedre livene til folk flest, legger han til.

– Vi vet at kvikkleire ikke alltid er farlig

Toril Wiig jobber i skred og vassdragsavdelingen til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Spesielt etter Gjerdrum-skredet har mange blitt oppmerksomme på kvikkleireforekomster i sin kommune, noe hun er redd kan skape unødig frykt i befolkningen.

– Vi vet at kvikkleire ikke alltid er farlig. Vi er opptatt av å kommunisere når kvikkleire kan være farlig og finne gode måter å kommunisere fareområder på. Aktsomhetskartene dekker for store områder, og vi jobber med å redusere disse til de reelle fareområdene. Det er også viktig å veilede kommuner og tiltakshavere om hva som må gjøres i ulike områder, sier Toril Wiig i NVE.

Hun legger til at de allerede bruker mye ressurser på å videreutvikle produkter og veiledninger.

– Sammen får vi til mer enn vi kan hver for oss. Det er spennende å jobbe i et prosjekt med mange ulike innfallsvinkler og kompetanse, som vi kan samle og videreutvikle, avslutter Wiig.

– Alle kvikkleireskred skjer i en kommune

Ketil Matvik Foldal er beredskapssjef i Lillestrøm kommune. Han har mer eller mindre jobbet med beredskap i hele sitt yrkesaktive liv. 

I Lillestrøm opplever de to hovedutfordringer:

– Den ene er å gjøre hva vi kan for å unngå at det går kvikkleireskred der det allerede bor folk eller er infrastruktur. Den andre er å ikke bygge ut nye områder der det kan gå kvikkleireskred. Vi må sikre det eksisterende og hindre at vi bygger oss ut i ny fare. Lillestrøm kommune har mye kvikkleire, og nesten hele kommunen er berørt. Omtrent to tredjedeler av innbyggerne våre bor i områder med kvikkleire, sier beredskapssjef Foldal i Lillestrøm kommune.

Beredskapssjefen mener det viktigste de som kommune kan bidra med er bakkekontakt og perspektiv.

– Alle kvikkleireskred skjer i en kommune, og vi må kommunisere med de som opplever dette på kroppen. Vi får bekymringsmeldinger fra innbyggere og kjenner på behovet for mer robuste veiledninger.

Bredt utvalg av partnere

En forutsetning for et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt er samarbeid mellom forskningsmiljøer og relevante aktører utenfor forskningssektoren. SAFERCLAY har til sammen 12 partnere, fordelt på forskning, rådgivning, næringsliv og forvaltning. Samarbeidspartnerne er: 

NVE, som har ansvaret for å forvalte forebygging av kvikkleireskred, Statens Vegvesen, som har ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet, BaneNor, som forvalter viktig infastruktur og rådgivningsselskapet Multiconsult. Sarpsborg, Lillestrøm og Melhus representerer kommunesektoren. NGI, NTNU og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) representerer forskningssektoren her hjemme. 

I tillegg til Norge utgjør kvikkleireskred en risiko også for Canada og Sverige. I SAFERCLAY er canadiske Université Laval og svenske Swedish Geotechnical Institute partnere.