NGIs bidrag til REACHOUT-prosjektet
«How to Build a Climate Story» er et verktøy med hensikt å hjelpe praktikere med å kommunisere komplekse klimadata til offentligheten og gjøre informasjon om klimaendringer mer tilgjengelig og engasjerende.
F.v.: Nellie Sofie Body, James Michael Strout, Amy Oen og Sean Salazar. ( Foto: NGI.)
Norges Geotekniske Institutt (NGI), sammen med Climate Adaptation Services (CAS), har gjort betydelige fremskritt i REACHOUT-prosjektet ved å utvikle en praktisk veiledning, «How to Build a Climate Story», for å teste historiefortelling som en klimatjeneste. Målet er å hjelpe praktikere med å kommunisere komplekse klimamodeller, resultater og vitenskapelige data til allmennheten.
– Dette initiativet er en del av en bredere innsats for å fremme brukerorienterte klimatjenester for å gjøre informasjon om klimaendringer mer tilgjengelig og engasjerende. Tenk på det som en måte å bygge bro mellom vitenskap og resten av samfunnet, sier Dr. Amy Oen, seniorforsker og teknisk ekspert ved NGI. Dr. Oen er prosjektleder fra NGIs side og har utviklet veiledningen i samarbeid med kollegene James Michael Strout, Sean Salazar og Nellie Sofie Body.
Hva er en klimahistorie?
Klimahistorier bruker historiefortellingsteknikker for å formidle emner relatert til klimaendringer.
– For mange føles klimaendringer abstrakte, fjerne og komplekse. Noe som gjør det utfordrende å informere, utdanne eller engasjere effektivt. Historiefortelling bygger bro over dette gapet ved å transformere komplekse vitenskapelige data, modellresultater og kunnskap til mer relaterbare og forståelige fortellinger, sier Dr. Oen.
Hvorfor fortelle en historie?
Historiefortelling har blitt brukt gjennom historien for å dele erfaringer og forstå verden.
Hun fortsetter, – Publikum knytter seg til historier på emosjonelle og personlige nivåer, og ved å inkludere menneskelige og relaterbare elementer, skaper de en delt forståelse, noe som gjør kompleks informasjon lettere å forstå.
Når skal man bruke en klimahistorie?
Klimahistorier er effektive verktøy for overbevisende kommunikasjon. De kan utdype forståelsen, endre perspektiver eller fremkalle emosjonelle responser.
– Selv om historiefortelling ikke er egnet for å dele detaljerte klimadata eller informasjon, kan det introdusere komplekse emner, skape interesse og oppmuntre til videre utforskning, sier Dr. Oen.
Fokus på seks europeiske byer
Den praktiske veiledningen utviklet av REACHOUT inneholder klimahistorier fra seks knutepunkter: Gdynia, Lillestrøm, Milano, Cork, Logroño og Athen. Disse historiene er samskapt med byene for å fremheve spesifikke farer som er relevante for hver by og illustrere klimaeffekter og klimatiltak ved hjelp av prinsippene for historiefortelling. Dette med mål om å knytte seg personlig og bygge en delt forståelse. Eksemplene fra byene inspirerer til å hjelpe klimatilpasningspraktikere med å lage sine egne klimahistorier for å øke bevisstheten om klimatrusler, dele løsninger eller inspirere til handling.
REACHOUT-prosjektet er finansiert gjennom EUs Horizon 2020-program og ledes av Deltares. Illustrasjoner av Ignacio Prieto.
