NGI får 12 millioner kroner for å lede PFAS-prosjekt
PFAS er kjemikaliene som aldri forsvinner. De finnes i jord, vann, dyr og mennesker – og utgjør en av vår tids mest alvorlige miljøutfordringer. Nå skal et nytt forskningsprosjekt forsøke å snu problemet til en løsning.
Illustrasjon: Den «gode sirkelen» i VIRTUE-prosjektet. Planter tar opp PFAS fra jorda, biomassen renses ved pyrolyse, og biokullet brukes til å binde rester i jord og redusere PFAS i melk og kjøtt.
Forskningsprosjektet VIRTUE, ledet av Gerard Cornelissen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), har fått over 12 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utvikle en sirkulær metode for å rense jord, vann og matsystemer for PFAS.
Disse stoffene brukes i alt fra impregnering og teflon til brannskum, og brytes nesten ikke ned i naturen. I norsk avløpsslam er PFAS-nivåene målt til opptil 4000 ganger over toksisitetsgrensen for jord i Nederland.
Cornelissen beskriver VIRTUE som et forsøk på å knekke koden for en naturbasert renseteknologi:
– Vi vil skape en god sirkel. Først lar vi planter trekke opp PFAS fra jorda. Deretter brenner vi den forurensede biomassen i en kontrollert pyrolyseprosess som ødelegger forbindelsene. Til slutt bruker vi det rene biokullet som dannes, til å binde igjen de restene av PFAS som blir igjen i jorda, sier han.
Fra problem til ressurs
VIRTUE kobler sammen tre metoder – planteopptak (phytoremediation), pyrolyse og biokull – i et system som kan gjentas år etter år. Målet er en rimeligere, grønnere og mer effektiv opprydding enn dagens praksis med graving og forbrenning, som både ødelegger jordsmonnet og koster mange millioner kroner per hektar.
Metoden skal testes på jordbruksområder og bynære miljøer i Norge, der blant annet avløpsslam og brannskum har bidratt til spredning av PFAS. Forskerne skal også undersøke om biokull kan brukes som tilsetning i dyrefôr for å redusere opptak av PFAS i melk og kjøtt.
Gerard Cornelissen leder forskningsprosjektet VIRTUE ved NGI. ( Foto: NGI)
Trygg mat og ren jord
– Det handler om mer enn miljø. PFAS kan hope seg opp i maten vi spiser og i kroppen vår. En trygg håndtering av disse stoffene er derfor både et helse- og et mattrygghetsspørsmål, sier Cornelissen.
Prosjektet involverer partnere som NMBU, NTNU, NIBIO, FHI, SINTEF og DTU i Danmark, og skal koble forskningen på jord, mat og folkehelse. Cornelissen har selv en professor II-stilling ved NMBU i tillegg til å være teknisk ekspert i avdeling for miljøteknologi ved NGI.
PFAS-forurensning finnes i jord over hele verden, ofte der det har vært brukt brannskum eller slamgjødsel. Ved å kombinere naturens egen rensekraft med ny teknologi, håper NGI-teamet å vise at problemet kan angripes uten å ødelegge mer av naturen.
– Vi ønsker å vise at løsningen ikke trenger å være destruktiv. Vi kan faktisk bruke naturen til å rydde opp etter oss, sier Cornelissen.
VIRTUE bygger videre på flere års forskning ved NGI. Erlend Sørmo og Gerard Cornelissen fikk blant annet Miljøringenprisen 2024 for å ha vist at en innblanding på bare én prosent slamkull kan holde tilbake så mye som 99 prosent av PFAS-utslippene. Og nylig har NGI-forskeren Michel Hubert vist hvordan biokull kan hindre «evighetskjemikalier» i å lekke ut i naturen. I sin doktorgrad dokumenterte han at biokull laget av kloakkslam kan binde PFAS i jorda i opptil hundre år.
– Denne kunnskapen danner noe av kunnskapsgrunnlaget for VIRTUE-prosjektet, som skal utvikle neste generasjon løsninger for tryggere jord og renere mat, avslutter Cornelissen.
