MINEYE har levert de første verktøyene for smartere mineralleting
EU-prosjektet MINEYE som ledes av NGI, har nådd en viktig milepæl: De første tekniske resultatene er levert, og prosjektet har gjennomført sin andre formelle prosjektgjennomgang.
Anleggsvei inn til gruveområdet i Albania. Gruven eies av industripartneren SO.RI.CO.M., som er med i prosjektet. ( Foto: Saman Tavakoli / NGI)
Å lete etter nye mineralforekomster er dyrt, og som regel ender det uten funn. Ifølge tall prosjektet har lagt fram, fører under en halv prosent av letingen i uutforskede områder til funn av drivverdige forekomster. Nær eksisterende gruver, rundt kjente forekomster, er andelen rundt fem prosent.
Rundt en kromittgruve i Albania har forskerne i prosjektet pekt ut mulige leteområder ved hjelp av såkalte prospektivitetskart. Dette er kart som viser hvor sannsynlig det er å finne mineraler. Flere av områdene er rangert som høyt prioritert for videre undersøkelser. Målet er å gjøre det billigere og mindre risikabelt å finne råvarene europeisk industri trenger.
Fungerende prototyper på plass
MINEYE kombinerer satellittdata, geofysiske målinger fra bakken og fra luften, geokjemi, petrofysiske målinger gjort direkte i felt og data fra boring. Ved hjelp av avansert modellering og datafusjon som slår sammen data fra ulike kilder, skal kartleggingen av mineraler og valget av leteområder bli mer treffsikre.
Prosjektet er nå inne i sitt tredje år og la fram framdriften for Europakommisjonens fageksperter i slutten av september 2026.
– Vi har levert prosjektets første tekniske resultater og bygget fungerende prototyper av flere av teknologiene vi utvikler, sier prosjektkoordinator Sean Salazar i NGI.
En av prosjektets nyeste leveranser er en rapport med tilhørende datasett som beskriver hvordan prospektivitetskartene for prosjektets tre europeiske pilotområder er utviklet. Den blir gjort offentlig tilgjengelig på prosjektets nettsider.
Partnere og arbeidspakkeledere i MINEYE var samlet til generalforsamling hos NGI i Oslo i slutten av september. På programmet var også den andre formelle prosjektgjennomgangen, med presentasjon for Europakommisjonen som finansierer prosjektet. ( Foto: Per Olav Solberg / NGI)
Leting i Albania
Albania er ett av MINEYEs tre pilotområder. Rundt en liten kromittgruve i Bulqiza-massivet øst i landet, har forskerne i prosjektet brukt avanserte geofysiske metoder. De sendte elektrisk strøm ned i grunnen og målte hvor godt undergrunnen leder strøm, og hvor sterkt den polariseres. Målingene ble kombinert med fysiske egenskaper målt på bergartsprøver, borehullsdata og geologiske kart.
Kromitt er den viktigste kilden til krom, som blant annet brukes i rustfritt stål. Albania er blant Europas største produsenter av høyverdig kromittmalm og har betydelige kjente malmreserver.
Arbeidet har gitt flere lovende leteområder. Høyest rangert er områdene der grunnen både leder strøm godt og reagerer sterkt på strømmen forskerne sender inn. Resultatene tyder også på at den kjente malmen fortsetter nordover mot overflaten, der det allerede drives dagbrudd.
– Alle dataene fra pilotområdet vårt i Albania er nå prosessert og modellert, og tolkningen pågår. Basert på dette arbeidet kan vi peke ut områdene med størst potensial for boring for gruveeierne, sier Saman Tavakoli, teknisk koordinator i prosjektet og ledende geofysiker ved NGI.
Om områdene faktisk inneholder drivverdige mengder kromitt, kan bare boring avgjøre.
– Boring er den eneste måten å bekrefte leteresultater på. Alle andre metoder og resultater gir bare en indirekte indikasjon på hvor sannsynlig det er at det finnes mineraliseringer, og dermed på hvor stor risikoen ved letingen er, sier Tavakoli.
Vegetasjon sett fra verdensrommet
I Nord-Sverige tester prosjektet om vegetasjon sett fra verdensrommet kan avsløre områder med fosfatmineraler – og potensielt sjeldne jordartsmetaller – i berggrunnen. Fosfat virker som gjødsel. Plantevekst kombinert med magnetiske målinger og tyngdemålinger kan derfor peke ut områder som ligner på Per Geijer-forekomsten, en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller.
Sør i Spania brukes satellittbilder, geofysikk og geokjemiske prøver til å kartlegge nye områder for mineralleting. Prosjektets siste feltkampanje gjennomføres der senere i høst, med vekt på områder der det tidligere har vært gruvedrift.
– MINEYE samler data fra ulike fagfelt som vanligvis behandles hver for seg. Ikke minst er jordobservasjon lite brukt i gruvesektoren i dag, selv om potensialet for bedre overvåking og bedre beslutninger er stort, sier Salazar.
Tidligere gruveområde sør i Spania. Området eies av industripartneren Tharsis Mining og er ett av prosjektets tre pilotområder. ( Foto: Tharsis Mining)
Én plattform
Alle dataene samles i en nettbasert brukerplattform der eksisterende og nye data kan kombineres og bearbeides på ett sted. En fungerende prototype er allerede i bruk i prosjektet, og en offentlig versjon skal etter planen lanseres i andre halvår 2027.
– Metodene vi utvikler, kan brukes på lignende forekomster over hele Europa, også rundt historiske gruver som kan være aktuelle for gjenåpning, avslutter Saman Tavakoli.
