Hvordan planlegges NGIs nye tekniske arealer?

Å skulle plassere kaffemaskiner i fellesarealer og hvordan kontorplasser skal være, er krevende nok. Men å planlegge og bygge de nye arealene som Geodata og Teknologi skal inn i, er en annen liga. Sjursen hadde hovedansvar for å planlegge og flytte de tekniske arealene til fra Sognsveien til Sandarkerveien. Nå er det på'n igjen. 

– Jeg tror Campus Ullevål-bygget blir kjempebra, sier Morten entusiastisk og skuer mot byggeplassen der skjelettet til de nye lokalene kommer på plass, etasje for etasje.

Den geotekniske ingeniøren sitter her minst to ganger ukentlig. Da er han tett på og kan ha god dialog med byggherre Skanska og deres underleverandører.

– Jeg liker meg på byggeplasser. Før jeg utdannet meg til geotekniker, var jeg bygningsarbeider med fagbrev som forskalingssnekker. 

Han forteller at framdriften i prosjektet er god. Tidsfristene blir fulgt. Alt ligger derfor til rette for at Skanska kan overlevere bygget i tide til at NGI kan flytte inn sommeren 2026.

Flere tusen stikkontakter 

Veien dit har vært full av nitidig planlegging og evne til å se muligheter og optimaliserte løsninger. Samt lage så fleksible løsninger som mulig. For når bygget først står der, er det kostbart å gjøre endringer. Derfor skal plasseringen av flere tusen stikkontakter, vanntilkoblinger og rørgjennomganger være godt gjennomtenkt. Og evnen til å tenke nytt når et ventilasjonsrør gjør at en ovn plutselig må flyttes 30 centimeter. 

– Slike endringer og å komme fram til de aller beste løsningene har tatt lenger tid enn jeg hadde regnet med, sier Morten.

Han skryter uhemmet av de mange gode hjelperne han har. 

– Jeg har hatt uvurderlig gode hjelpere som har hode for detaljer, blikk for logistikk og evne til å revidere tegninger og optimalisere løsninger underveis.

Han trekker særlig fram Andreas Haugland, Ulf Mjelde, Jørgen Røsholm Berntsen og Halvard Smith.

Synlig og tilgjengelig lab

I Sandakerveien må labsjefen bruke nøkkelkortet sitt minst fire ganger for å komme fra NGIs kontorlokaler til laben. I Campus Ullevål vil laben være både synlig og lett tilgjengelig.

– I Sandakerveien ramler ikke folk innom laben ved en tilfeldighet. Det håper vi folk vil gjøre i Campus Ullevål.

Han håper også at løsninger de har valgt vil fremme enda tettere samarbeid mellom lab og kontor. Et nytt grep for å få det til er at labutstyr som ikke støyer, krever vann eller kjemikalier, er lagt til lokaler der det også vil være kontorplasser.

– Slik får vi utnyttet arealene best mulig.  Her vil det være mulig å jobbe tett på laben slik at vi får en tettere og mer effektiv løsning mellom kontor og lab. Denne løsningen tror jeg blir bra og er spent på å se i praksis, sier Morten.

Han mener at verksted og forsøkshall vil bli mer brukervennlig enn i dag, og at feltavdelingen vil få bedre forhold enn i dag.

– Men for de som har jobbet i Sognsveien, hvor feltavdelingen hadde veldig store arealer til utstyr tilgjengelig, vil det vi flytter tilbake til være mindre. Her må vi tenke nytt og eventuelt leie arealer.

Helhetlige og gjennomtenkte løsninger

Årene i Sandakerveien er blitt brukt til å forbedre innflyttingen ved å kjøpe inn og forbedre utstyr i laben. 

– Vi er opptatt av at alt skal se gjennomtenkt ut og har jobbet kontinuerlig med å forbedre oss. De løsningene vi har valgt, vil ta seg enda bedre ut i Campus Ullevål. 

Langhelg med flyttesjau

Planen er å starte flyttingen av verkstedet. 

– Da vi flyttet til Sandakerveien, erfarte vi hvor viktig det var å ha verktøy og et verksted som var operativt. Den store flyttesjauen av laben gjør vi også som sist: Vi bruker en langhelg, sier Morten.

Og igjen skryter han av folka sine. Hvordan alle, da laben flyttet fra Sognsveien til Sandakerveien, sto på å skrudde og byde laben sammen.

– Det blir bra.