PFAS-utslipp må stoppes for å beskytte helse og miljø

– Eneste løsning er reguleringer som stanser utslippene, sa prosjektkoordinator for ZeroPM, Hans Peter Arp, ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) på prosjektets sluttkonferanse i Brussel.

Trenger ren og grønn teknologi

Tekstiler, kosmetikk, kjøkkenutstyr, batterier, klimaanlegg, brannskum og kjøledisker er bare noen av produktene som kan inneholde PMT-/vPvM-kjemikalier i dag. Disse stoffene brytes svært langsomt ned i naturen, er lettløselige i vann og spres derfor raskt i miljøet. Mange av dem er også giftige.

– Derfor må vi lukke innovasjonsgapet for PFAS-alternativer og fremme utviklingen av ren og grønn teknologi, sa Arp til en fullsatt sal med beslutningstakere, forskere, journalister, representanter fra kjemikalieindustrien og aktører i vannsektoren.

Den høye prisen ved ikke å handle

EU leder an i arbeidet med å bekjempe kjemisk forurensning og nå målet om null forurensning innen 2050. ZeroPM har samarbeidet tett med EU-kommisjonen og bidratt med vitenskapelig dokumentasjon som støtter Europas respons på denne enorme utfordringen for folkehelse og miljø.

– EUs mål om null forurensning innen 2050 ligger fast, men vi er fortsatt langt unna å nå det i dag. Vi trenger nye regelverk som gir helhetlige og integrerte løsninger. Vi må identifisere alternativer og lære av hverandre, sa Veronica Manfredi, direktør for Zero Pollution, Water Resilience & Green Urban Transition i EU-kommisjonen.

Prislappen for ikke å håndtere de mer enn 10 000 PFAS-stoffene som er kjent i dag, hvor mange er skadelige både for helse og miljø, er enorm.

– Uten tiltak vil EUs kostnader knyttet til PFAS og andre evighetskjemikalier beløpe seg til 440 billioner euro innen 2050, sa Manfredi.

Oppsiktsvekkende funn

– Informasjonen som er presentert her på ZeroPMs sluttkonferanse er sjokkerende. Vi må beskytte folkehelsen. Derfor er det uakseptabelt at disse utslippene fortsetter, sa Oliver Loebel, generalsekretær i Eureau, den europeiske organisasjonen for vann- og avløpstjenester.

Han påpekte at 60 prosent av vannet i EU kun gjennomgår konvensjonell behandling.

– Denne behandlingen fjerner ikke slike persistente og mobile stoffer. Som følge av dette ser vi stadig høyere nivåer av disse kjemikaliene i vannet. Det er dypt bekymringsfullt.

Fokus på utslippskildene

Innenfor ZeroPM har forskningen vært konsentrert om tre hovedområder: mulighetene for å fjerne PFAS fra miljøet, hvordan innsatsen bør prioriteres for å redusere risikoen fra eksisterende forurensning, og hvordan bruk av disse farlige kjemikaliene kan forebygges.

Håpet om at forurensningen kan ryddes opp i tilstrekkelig grad til å sikre PFAS-fritt drikkevann for fremtidige generasjoner har imidlertid blitt utfordret av forskningsfunnene.

– Vår forskning viser at fjerning av PFAS fra miljøet ikke utgjør noen vesentlig forskjell. Vi klarer bare å fjerne mellom 0,2 og 2 prosent av utslippene. Ressursene bør i stedet brukes på å kontrollere utslippskildene og gjennomføre opprydding der forurensningen utgjør en betydelig risiko for menneskers helse, sa Ali Ling ved University of St. Thomas.

TFA – den største utfordringen

Som en del av ZeroPM har forskerne kartlagt og kategorisert PFAS-stoffer for bedre å forstå og forutsi fremtidige utfordringer.

– Det vi hittil har kartlagt er bare toppen av isfjellet. Vi har ingen data for tusenvis av PFAS-stoffer. Vi mangler verktøyene som trengs for å identifisere og overvåke dem. Som følge av dette er det mange kjemikalier som ikke står på noen regulatoriske lister. Vi trenger et rammeverk for veien videre. For eksempel: Hva vet vi om TFA? Og hvor mange PFAS-stoffer kan danne TFA? sa Sarah Hale ved det tyske vannforskningssenteret TZW.

TFA (trifluoreddiksyre) har fremstått som et sentralt bekymringsstoff i ZeroPM-prosjektet. Den organiske syren brukes i industrien, blant annet innen kjøle- og klimaanlegg. Kjølemidler som danner TFA i atmosfæren ble introdusert som erstatning for KFK-gasser, som ble forbudt fordi de brøt ned ozonlaget. Overgangen fra KFK-forurensning til TFA-forurensning anses som et eksempel på problemforskyvning, der nye miljøproblemer oppstår som følge av tiltak for å løse gamle.

Siden år 2000 har hundretusener av tonn TFA samlet seg på jordens overflate, og konsentrasjonene øker raskt over hele verden. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har konkludert med at TFA utgjør en betydelig risiko for både helse og miljø.

– TFA gir meg ingen grunn til optimisme. Dette er ikke et problem vi kan løse. TFA finnes overalt i samfunnet. Stoffet akkumuleres i miljøet og fortsetter å bygge seg opp over tid. Vi må stoppe utslippene nå, sa Michael Neumann ved Tysklands miljømyndighet (UBA).

– Spørsmålet nå er om TFA fortsatt skal reguleres som en del av PFAS-gruppen, eller om stoffet bør skilles ut og behandles som et selvstendig giftig stoff, sa Bert Leemans i EU-kommisjonen.

Dansk Coop ventet ikke på regulering

Coop Danmark er blant selskapene som har tatt proaktive grep for å fjerne PFAS-holdige produkter fra butikkhyllene.

– Vi var bekymret, ventet ikke på reguleringer og tok derfor strategiske grep allerede i 2015, sa Louise Raith Sørensen i Coop Danmark.

Mikropopkornposer ble erstattet med PFAS-frie alternativer, etterfulgt av en bredere informasjonskampanje om PFAS og innføring av PFAS-fri produktmerking i 2024.

– Det er krevende å dokumentere at et produkt er PFAS-fritt. Spor av PFAS finnes overalt, sa Sørensen.

Et stort innovasjonsgap for PFAS-alternativer

Målet om null forurensning kan ikke nås uten levedyktige alternativer til PFAS. ZeroPM har utviklet en database over potensielle alternativer til PMT-/vPvM-stoffer, inkludert PFAS.

– I april 2024 hadde vi identifisert 532 alternativer, og listen fortsetter å vokse, sa Roman Figuière ved Stockholms universitet.

Han forklarte at arbeidet er tidkrevende og innebærer å vurdere hvilken funksjon PFAS har i et produkt, om denne funksjonen er nødvendig, og om det finnes egnede alternativer.

– Når det gjelder alternativer, må vi være sikre på at de faktisk er tryggere, sa Figuière.

At bare noen få hundre alternativer er identifisert sammenlignet med de mange tusen PFAS-stoffene som finnes, illustrerer tydelig omfanget av oppgaven som gjenstår. Likevel understreket deltakerne på sluttkonferansen både framgangen som er oppnådd og behovet for å bygge videre på momentumet i arbeidet mot null forurensning.

– Vi oppnådde så mye i ZeroPM. Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre, sa Hale.

– For å komme videre mot null forurensning fra persistente og mobile stoffer trenger vi egentlig bare kjærlighet og regulatorisk klarhet, sa Arp.