Biokull - verdifulle produkter med klimagevinst fra hageavfall og kloakkslam

– Vi er i gang med et forskningsprosjekt der vi ser på en prosess som kan bryte ned de kjemiske forbindelsene og mikroplasten i avfallet vårt. Gjennom å varme opp bioavfall på svært høy temperatur uten luft, sitter man igjen med det som kalles for biokull. Dette biokullet kan brukes til å filtrere forurenset vann, absorbere luktgasser fra industri og lagre de klimagassene karbondioksid og metan sier Gerard Cornelissen, teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt (NGI), som leder forskningsprosjektet.  

Biokullet kan brukes til karbonlagring

De siste 10-20 årene har forskere sett nærmere på hvordan biokull kan brukes til karbonlagring og jordforbedring i landbruket. Ved å forkulle bioavfall, blir mesteparten av karbonet i det organiske avfallet stabilt innkapslet i biokullet. Dette bidrar til at karbonet blir lagret i stedet for å slippe ut i atmosfæren.  

– Menneskeskapt karbondioksid- og metanutslipp regnes som den viktigste årsaken til klimaendringer. I tillegg har biokullet vist seg å forbedre jorda ved at det bidrar til å holde på fukt og næringsstoffer. Biokullet fungerer dermed både som et verktøy i bekjempelsen av klimaendringene og forbedrer utarmet landbruksjord, sier Cornelissen. 

Biokullet binder miljøgifter  

NGI-forskeren forklarer hvordan biokullet evner å ta opp flytende stoffer eller gass:   

– Biokullet suger til seg vann, næringsstoffer og miljøgifter i jordsmonnet. Etter hvert vil vannet og næringsstoffene sakte men sikkert slippe ut av biokullet. Miljøgiftene er imidlertid så sterkt bundet i biokullet at de blir sittende fast i overskuelig fremtid. 

Hvordan kan vi bruke biokull fra avfall?

NGI tester nå ut å lage biokull fra forurenset materiale, til og med kloakkslam, og resultatene er lovende. Ved å bruke forurenset masse og slam oppnår man både å fjerne forurensningen i den opprinnelige biomassen og får et nyttig biokullprodukt som kan være nyttig for å binde miljøgifter i avfallsdeponier og oppdrettsanlegg. 

– Ved NGI skal vi nå i gang med laboratoriearbeid, der vi ser på hvilke egenskaper biokullet har for å binde forskjellig forurensning. Det vi håper er å kunne omdanne noe som i utgangspunktet er skittent avfall til å bli en gevinst for miljø og klima, sier Erlend Sørmo, NGI-forskeren på prosjektet. 

Gjennom forskningsprosjektet har avfallsdeponier nå begynt å teste biokull som en filtreringsløsning til vann som renner ut av deponiene. Forskerne skal jobbe videre med dette, men også teste annen bruk av biokullet:  

– Vi vil undersøke om vi kan bruke biokull også som en luftfilterløsning. Målet er å absorbere gasser som slippes ut fra industri, som for eksempel skorsteiner. Får vi til dette, vil det være et viktig bidrag i å redusere utslippet av klimagasser, avslutter Sørmo. 

FAKTA: Forskningsprosjektet "VOW"

• VOW står for Valorization of Organic Wates into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil and Air.
• VOW er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor målet er å omgjøre organisk avfall til bærekraftige produkter.
• Man brenner organisk avfall på høy temperatur uten luft (pyrolyse) og gjør det om til biokull.
• Biokull fungerer som en såkalt sorbent ved at den evner å binde miljøgifter og CO2 i overskuelig fremtid.
• Biokullet kan brukes for å rense forurenset jord, vann og luft.
• Forskerne skal forsøke å endre egenskapene til biokullet. Målet er å kunne optimalisere biokullet slik at den kan brukes til å rense de fleste typer forurensning.
• Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder prosjektet.
• Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådets satsning innen bærekraftig innovasjon.