Vurdering av setninger i Oslo S og Bjørvikaområdet
NGI skal følge opp og vurdere setningsutviklingen i området rundt Oslo S og Bjørvika i et 10-års perspektiv (2014-2024), på oppdrag fra Jernbaneverket (JBV). Prosjektet er et spleiselag mellom JBV og Statens Vegvesen (SVV). Det samles inn og analyseres måledata fra pågående prosjekter i hele området, supplert med setningsanalyser basert på satellittbilder, såkalte InSAR målinger.
Det har blitt målt til dels store og uventede setninger og deformasjoner ifm. utbyggingen rundt Oslo S. Dette har skapt bekymring hos JBV, SVV og utbyggere i området. NGI ble allerede i 2012 bedt om å jobbe med å klarlegge årsaksforholdene. Her ble relevante (tilgjengelige) data fra tidligere og pågående prosjekter samlet inn, sammenstilt og vurdert. Disse ble oppsummert i en rapport som har skapt en del medieinteresses, se overskrifter i figur 1. Et av hovedfunnene var at utbyggingen har forårsaket signifikante reduksjoner i poretrykket ved berg, som følge av drenasjeeffekter, f.eks. ifm. boring av stag og peler til berg. Poretrykksreduksjonen har medført en del konsolideringssetninger som man ikke hadde forutsett. Disse effekter har også blitt nærmere belyst i BergrensSkade prosjektet. Det bør også nevnes at området er spesielt utsatt for setninger siden det består av en del fyllmasser (opprinnelig strandlinje lå nord for dagens sporområdet ved Oslo S).
JBV og SVV har i 2014 igangsatt er oppfølgingsprosjekt, der måledata skal følges opp og vurderes i et 10-års perspektiv, nærmere fra sommer 2014 til sommer 2024. Tilgjengelige målinger (poretrykk, setninger, deformasjoner) fra pågående prosjekter samles inn og vurderes. Dataene blir supplert med satellittbaserte setningsanalyser, såkalte InSAR-data (InSAR = Interferometric Synthetic Aperture Radar). Resultatene blir oppsummert i jevnlige statusrapporter, som også blir gjort tilgjengelig til tiltakshaverne i området.
Figur 1: Sammenstilling av noen overskrifter om setningene i Bjørvika fra 2014
Utfordring
Prosjektet er unik med tanke på at det sammenstilles og vurderes data for et større området, uavhengig av det enkelte byggeprosjekt, slik at man har muligheten til å se på setnings- og poretrykksutviklingen på en mer helhetlig måte og i et større perspektiv.
Dette medfører noen utfordringer som prosjektet må håndtere:
- Prosjektet er avhengig av at prosjekteiere i området bidrar med måledata og annen relevant informasjon.
- En stor mengde måledata må håndteres, struktureres og vurderes.
- Forskjellige type måledata må "samkjøres" / sees i sammenheng.
Metode
Utfordringene som er nevnt ovenfor, blir bl.a. håndtert på følgende måte:
- Alle måledata som ansees å være relevant for rapporteringen, legges inn i en ArcGIS-database, dvs. en database der måledataene er stedfestet. Dette gjør det mulig å få frem lett forståelige visninger, samt at det også kan tas ut tidsforløpet til hver enkelt måler. Figur 2 viser området der det foreligger måledata som vurderes i prosjektet.
- InSAR-data gir en overordnet oversikt over hvor det foregår setninger. Figur 3 viser et eksempel på InSAR-resultater.
- Foreliggende (punktuelle) setningsmålinger blir analysert mhp. setningshastigheter i relevante tidsperioder, for å kunne sammenlikne disse med InSAR-data.
- Det er fokusert på poretrykksmålinger ved berg da disse reagerer umiddelbart på endringer og fordi poretrykksreduksjoner ved berg har potensiale til å utløse konsolideringssetninger over et forholdsvis stort område, også langt utenfor det enkelte tiltaket. Figur 4 viser et eksempel av poretrykksnivåer ved berg sommeren 2016, mens figur 5 viser tidsforløpet for noen av målerne.
Figur 2 (t.v.): Kartutsnitt som viser området der det foreligger måledata som vurderes i prosjektet. Figur 3 (t.h.): Gjennomsnittlige setningshastigheter for perioden april 2014 til juli 2016, basert på InSAR-data fra TerraSAR-X satellitten
Figur 4 (t.v.): Poretrykk ved berg sommeren 2016. Figur 5 (t.h.): Poretrykk ved berg sør for sporområdet ved Oslo S, sommer 2014 - 2016
