Tunnelprosjektet Sogn-Ulven
I prosjektet Nettplan Stor-Oslo bygger Statnett ved entreprenøren AF-Gruppen ny kabeltunnel mellom transformatorstasjone på Sogn og Ulven i Oslo. NGI og Norconsult har ansvar for daglig ingeniørgeologisk oppfølging under byggefasen. NGI er fagansvarlig for injeksjon og ingeniørgeologi.
Tunnelstrekning og status per 7. februar 2025. ( Statnett og Norconsult, se kildereferanse nederst på siden)
Kartlegging (Bergmasseklassifisering og sikring)
Ingeniørgeologisk kartlegging av bergmassekvalitet (ved bruk av Q-systemet) og nødvendig sikringsomfang gjennomføres og dokumenteres på nettbrett i Bever Mapping. I denne løsningen har man også relevante MWD-data (Measuring While Drilling) tilgjengelig for å understøtte beslutninger på stuff. I samme system legges også utført bolting inn for dokumentasjon, kontroll og godkjenning.
Bergoverdekningen langs traseen varierer fra ca. 5 til 80 meter, og det er flere mektige svakhetssoner og varierende bergmassekvalitet. Dette innebærer at det i tillegg til bolter og fiberarmert sprøytebetong også kreves armerte sprøytebetongbuer i visse tilfeller.
Kartlegging på stuff med nettbrett.
Fra Bever mapping. MWD-data fra langhullsboring, der røde områder er tolkede svakhetssoner.
Installerte bergbolter. Metadata som lengde, type bolt og diameter blir registrert til hver enkelt bolt. Her ser vi 3 m lange bolter i rødt, 2.4 m lange bolter i svart, og 4 m lange i lilla.
Forinjeksjon under varierende grunnforhold
Tunnelens beliggenhet i et urbant område med tykke leiravsetninger og stort potensial for å skade på byggverk og annen infrastruktur medfører svært strenge tettekrav. På det strengeste er kravet til grunnvannslekkasje inn i tunnelen på 2 liter pr. minutt pr. 100 m tunnel. Det krever omfattende og tidkrevende injeksjonsinnsats. For hver injeksjonsrunde lager ingeniørgeologene en detaljert plan for hvordan injeksjonen skal utføres.
Berggrunnen som tunnelen drives består av Oslofeltets kambrosilurske sedimentærbergarter, med innslag av magmatiske intrusiver (dannet ved vulkanisme). Den varierende geologien gjør at man ofte har store forskjeller i hydraulisk konduktivitet i bergmassen, i et område som skal dekkes av samme injeksjonsrunde. Som i mange tidligere prosjekter har det vist seg utfordrende injeksjonsteknisk å få tunnelen tett nok. Oppdelt injeksjon har som regel i disse tilfellene gitt god effekt, både i form av økt antall skjermer i samme injeksjonssyklus, og ved bruk av kolloidal silika som fintetting etter injeksjon med mikrosement.
Opprigg for injeksjonsarbeid.
Bjørn Kaisen Pran
Prosjektingeniør I Ingeniørgeologi og bergteknikk bjorn.kaisen.pran@ngi.no+47 974 93 501