NGI og NIVA hjelper Latvia å rydde etter Sovjets marineflåte
I den sterkt forurensede Karosta-kanalen i Liepaja i Latvia hjelper NIVA og NGI lokale havnemyndigheter med å rydde i de mest forurensede områdene. NGI er engasjert i en mulighetsstudie for å vurdere den mest miljøvennlige og økonomiske fremtidige håndteringen av de mudrede, forurensede sedimentene som er plassert i en avgrenset del av kanalen.
Forurensede sedimenter etter Sovjettiden er i dag plassert i et åpent basseng. NGI hjelper nå lokale myndigheter med å utrede løsninger. ( Foto: Marion Børresen, NGI.)
– På oppdrag fra Liepaja Special Economic Zone Authorities (LSEZ) utredes tre alternative løsninger for de forurensede sedimentene som i dag er plassert i et åpent basseng med direkte kontakt med vannet i kanalen: At det ikke gjøres noen tiltak (kun overvåking), capping (massene dekkes til av et tynt lag med rene masser/materialer) eller bassenget fylles helt opp med masser til over vannstand, sier prosjektleder for NGI, Marion Børresen om mulighetsstudien.
Dette er et prosjekt som er muliggjort gjennom EØS-midler. Arbeidet startet opp i august i år og avsluttes i løpet av oktober.
30 år med opprydning
Arbeidet med å rydde opp etter det som under Sovjettiden var en av Sovjetunionens viktigste marinebaser i Østersjøen ble påbegynt på slutten av 1990-tallet. Karosta-kanalen, bygd i 1890 under tsar Aleksander III sitt regime, var fylt av skipsvrak, metallrester, batterier, kjemikalier og oljer da Sovjet i 1991 trakk seg tilbake og Latvia igjen ble en selvstendig stat. Det militære området rundt kanalen ble da gjort om til et sivilt område med blant annet boliger. I 1996 startet miljøtekniske og geotekniske undersøkelser av sedimentene i kanalen. Det ble utført utredninger for å finne de best egnede løsningene for videre håndtering av forurensingen som var blitt påvist i kanalen, og i 2001 ble det etablert et eget avgrenset område for de mest forurensede sedimentene.
Den sovjetiske marinebasen etterlot seg forurensning som kjemikalier og oljer. ( Foto: Marion Børresen, NGI.)
Etterspurt norsk kompetanse
Norge har lang erfaring med å rydde opp i forurenset sjøbunn. NGI og NIVA har sammen med Miljødirektoratet utviklet en rekke veiledere og verktøy for hvordan forurensede sedimenter bør håndteres. NGI og NIVAs arbeid i Karosta-kanalen for å rydde i dette historisk viktige området styrker båndene mellom Latvia og Norge. Havnemyndighetene i Liepaja er tydelige på at de gjennom samarbeidet med NGI og NIVA har fått verdifull ekspertkunnskap om miljø, ingeniørarbeid og geoteknikk.
Måler effekt av å dekke til
I mulighetsstudien som NGI nå overleverer til de lokale havnemyndighetene, har vi blant annet benyttet modelleringsverktøyet CapSim for å beregne effekten av tildekking av de forurensede sedimentene.
– Vi legger blant annet inn konsentrasjonen av miljøgifter i massene og løslighetskoeffisienter for de forskjellige stoffene for å modellere hvilken mektighet og type materiale tildekkingslaget må bestå av for å tilfredsstille gitte grenseverdier, forklarer Børresen.
Havnemyndighetene i Liepaja er tydelige på at de gjennom samarbeidet med NGI og NIVA har fått verdifull ekspertkunnskap om miljø, ingeniørarbeid og geoteknikk. ( Foto: Marion Børresen, NGI.)